Man trenger så visst ikke å gå langt på tur for å nyte et bål med pølser 🙂 Ungene ønsket seg middag ute i dag, og da gjorde vi en lettvint løsning
Skal mye til å trå feil her.
Fyr i bålkula vår, saueskinn og pølser.
Det er viktig å nyte hverdagene på tross av mørketiden 🙂
Merker det nå, med kaldere netter og frost til langt utpå formiddagen, at det nærmer seg vinter. På mange måter er det litt godt og, at naturen går litt i dvale for en periode. Gleder meg til snøen kommer og det blir litt lysere ute. Håper den kommer og blir liggende i år.
I dag fikk grisene restene av halloween gresskaret – nå har det gjort jobben sin nok kvelder. Det var snadder-mat det 🙂
Med høsten – snart vinter – kommer stadig behovet for å rydde rundt hushjørnene før snøen legger seg (forhåpentlig). Jeg har både tobent og firbent selskap ute – og det er jo veldig hyggelig 🙂
Men jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre med Donald og Dolly i vinter for at de skal trives. Noen som har gode råd å dele? 🙂
Jeg tror det er mange som ser meg som tenker «ah! Hun lever ut drømmen min! Drømmen om livet på landet. Noen høner trippende på tunet, hester i låven, stor plass, fritt og fint, god tid til venner og familie» Vel – den romantiske forestillingen hadde jeg og en gang – og har tidvis enda. Jeg hadde alt tilrettelagt fra jeg var liten. Jeg visste at jeg fikk lov å overta gården omtrent når jeg ba om det, for pappa ønsket å slippe meg til, og selv kom han til tidlig og begynte å bli lei.
Drømmen om livet på landet ja. En romantisk forestilling fremstilt fra hvor egentlig? Hvitt hus, rød låve, grønn gressbakke. Sol, skyfri himmel, klesvaska hengende ute å svaie i en mild bris. Glade barn som løper over tunet og leker, hunden leker med dem, hønene klukker fornøyde og leter etter mark der de tripper rundt. Hesten (alle gårdsjenter med respekt for seg selv har egen hest – gjerne flere – det er en del av drømmen) beiter fredelig i en stor luftegård. Kornet vaier gyldent i vinden…
aaah – det er flott sant?
Reality check! Vi bor i Norge – først av alt. De solskinnsdagene beskrevet over vi har i løpet av året er definitivt verdt alt strevet resten av tiden men.
I skrivende stund har det regnet jevnt og trutt i nesten to måneder – det er vått, det er gjørmete, hunden kommer inn med søle til ørene bare den har vært ute å tisset. Ungene med søle til knærne om de har vært ute å lekt 30 min..
det var nesten umulig å få berget siste slåtten med gress (takk og pris for at jeg har leid bort jorda og slipper bekymre meg nevneverdig for dette). Snart kommer vinteren – snø overalt og myyyye som skal brøytes. Her kjører ikke brøytebilen, så det er bare å vasse seg vei frem til traktoren, krangle med den for å få startet og så bruke noen timer på å brøyte vekk snøen.
Drepte den romantiske drømmen litt nå?
Jeg har siden jeg var liten, og drømte om hvordan livet på gården skulle bli når jeg ble stor, sett for meg et rolig liv. Sammen med en mann med felles interesser som meg skulle gården bygges opp fra korndrift til større drift – helst med dyr. Jeg skulle skape min egen arbeidsplass her slik at jeg alltid kunne være tilgjengelig for ungene. Slippe maset og jaget med fulltidsjobb og tidsklemme – kunne legge opp dagene litt som det passet fra dag til dag.
Nå – nå har jeg gården, jeg har ungene, jeg studerer så er «hjemmeværende» – men alene om alt.
Det er tungt.
Det er mye.
Jeg er lei.
Tidvis har jeg lyst til å selge og rømme.
Tidvis har jeg lyst til å gi opp.
Så kommer det en solskinnsdag, ungene er blide, livet føles godt – og jeg blir – jeg fortsetter å jage drømmen. For de få solskinnsdagene gir så vanvittig mye.
Jeg er ingen superwoman, men jeg er søren ikke født bak ei låvedør heller.
Jeg klarer å løse det som må løses, får til det meste. Det er mye å nå over, mye vedlikehold, og nei, jeg kommer aldri til å komme rundt på egenhånd. Litt hver dag – prøve å prioritere det viktigste, selvom alt føles viktigst innimellom.
Ofte skulle jeg ønske jeg hadde noen å dele dette med – noen med interesse, noen med «tak i» – og ja, jeg sikter selvsagt til en bedre halvdel (om man skal kalle det det?).
Men jeg vet ikke om jeg orker det heller egentlig……
Det er godt mulig jeg står ved et veiskille i livet. En prosess som begynte samtidig med at jeg ble alene mor og alene gård eier.
Stønad fra nav for å studere, studerer for å kjøpe meg tid (?), usikker på hva fremtiden bringer og hva jeg vil med fremtiden.
Det som er helt sikkert er at penger må inn på konto uansett for å leve – så det å skaffe seg et levebrød en gang der fremme er vesentlig.
Jeg har valgt å begynne med gården.
Sakte men sikkert, uten de største investeringer, bygge opp drift her. Markedsføre produkter direkte fra gården.
Ved siden av studiene.
Jeg håper det er veien å gå for meg.
Og håper du har lyst til å følge meg på veien – eneste jeg garanterer er både nedturer og oppturer 😉
Med våren kommer nytt liv i dyreverdenen.
Det er ikke bare føll vi venter på i disse dager.
(selv om det er det absolutt mest spennende for meg!)
Vi venter på at kaninen vår – Victoria – skal få kaninunger. Det skal etter teorien skje mellom mandag og torsdag.
Ungene gleder seg villt! 😀
Vi har to tupper som ligger og ruger på hvert sitt rede med egg. De har ruget ca 2 uker nå, så er omtrent 1 uke igjen.
Vi har lyst eggene og sett liv, og ungene synes det er kjempespennende å lytte etter piping i eggene.
(og hønemor hater oss når vi rører eggene, så vi prøver å gjøre det minst mulig.)
Også er det denne damen da, som driver meg til vanvidd. Hun styrer på om natta, men noe føll har vi ikke sett enda.
Får vel bare fortsette å våke og vente. 🙂
Lag deg en fin 1. Mai! 🙂
Her er det fri fra barnehagen og ungene storkoser seg. Snart skal Andreas besøke en kamerat og så skal Anniken og jeg ut på tur med Vienna (shettisen) og se om vi finner noen fine vårblomster i skogen. 🙂
Inger Marie
I dag har vært en fin fin dag.
Formiddagen ble tilbragt i solveggen sammen med hyggelig selskap. Ungene syklet rundt, og koset seg.
Til og med solkremen måtte vi dra ut! 😀
Etter en deilig lunsj i sola trente jeg litt med Diva.
Fokuserer på lineføring/fvf om dagen, men leker oss og litt med tung apporten.
Den er tung asså! Og dette er bare 1kg.
Hun skal apportere 2kg.
Den nye barnevakta. 😛
Fnis.
Nei.
Ungene lekte også var det veldig gøy helt til det gikk opp for dem at de hadde lukket seg inne. Måtte åpne opp for dem da. 😉
Rett og slett en deilig dag.
Vil ha flere slike. 🙂
Inger Marie
Når vi flyttet inn på gården i 2008 ble vi raskt enige om at vi ønsket å skifte vinduer på huset. Det var faktisk noe jeg hadde tenkt på siden jeg var liten og bodde her, at vinduene, DE var ikke det peneste.
Mamma var veldig enig – pappa syntes det var bra nok. Og da ble de vinduene stående da.
Nå har det seg sånn, at siden vi skulle bytte alle vinduer hele veien, ble vi enige om å skifte kledning også.
Og det drar på seg. I og med vi har sveitserhus, er det en del pynt som er «obligatorisk» å ha i møner, rundt vinduer og dører og på balkonger/vindfang.
Det er jo noe vi begge synes er veldig fint, men det tar tid – og blir ofte kostbart.
Heldigvis for oss – er pappaen min tømrer, og enda mer heldigvis – han liker utfordringer og synes det er gøy å lage utskjæringer. (at det skal males hadde vi ikke helt tenkt på på det tidspunktet).
Vi ble enige om å ta for oss en vegg av gangen.
Hovedgrunnen til ønsket om bytte av kledning er at den som står på huset er sort av svartsopp, og umulig å få ren og hvit – vi har prøvd.
Så med den nye kledningen har vi fulgt alle råd i boka, og håper vi slipper mer svartsopp – i så fall må huset bytte farge fra hvitt, og det har vi egentlig ikke lyst til.
Her er første veggen vi tok. På tilbygget til høyre i bildet ser man hvor stygg den gamle kledningen er (og hvor fæle vinduene er 😛 )
Nordveggen (over) var den første veggen.
Den er den høyeste veggen på huset, og den styggeste. Denne ble restaurert i 2013.
Og den er fortsatt i år hvit! (Yey! Vi håper det fortsetter)
I fjor sto nordenden av østveggen for tur.
Mye av tiden gikk med på å innstallerer varmepumpe. Den kassa dere ser under vinduet til høyre her.
Nå i år fortsetter vi på resten av fasadeveggen.
Vindfanget er rivd, og stillase satt opp, og veggen er fôret ut og gipsplater satt på, og nå er kledningen på vei opp.
Det er litt slitsomt å ha dette rett utenfor inngangsdøren, men det er vel verdt det.
Jeg gleder meg som en unge til vi kommer rundt til baksiden av huset.
Da skal vi nemlig få balkong utenfor soverommet og ny terasse +++ da kan jeg begynne på hagen for alvor! 🙂
Lag deg en fin dag! 🙂
Inger Marie
Livet På Klopp 