Middag i hagen

Man trenger så visst ikke å gå langt på tur for å nyte et bål med pølser 🙂 Ungene ønsket seg middag ute i dag, og da gjorde vi en lettvint løsning

2-3.jpg

Skal mye til å trå feil her.
Fyr i bålkula vår, saueskinn og pølser.
Det er viktig å nyte hverdagene på tross av mørketiden 🙂

Reklamer

Tur på lokale stier

Jeg er veldig glad i å gå tur. Helst reiser jeg på fjellet om jeg ikke går i skogen «min». Det er nesten litt flaut å innrømme at de lokale tur stiene og løypene er særdeles lite brukt fra min side.

2

Det er jo bare å innse. Vi har masse flotte turmuligheter her. Fint terreng er det også.
Så i går ettermiddag – når solen tittet frem etter regnværet på formiddagen, så tenkte jeg at søren heller, det er 2 timer til det begynner å mørkne, alle dyrene har fått dagens stell, og jeg har egentlig ikke lyst å sette meg ned med eksamenslesing. Dermed tok jeg med meg Lakris og vi kjørte opp til parkeringen på Langevann for å gå langevann rundt. En tur jeg ikke har gått annet enn på ski for sikkert mer enn 20 år siden (flaut? jepp!!)

Det er mulig å velge ulike løyper rundt vannet.

Skjermbilde

Mye av turen går på grusvei og gode skogsveier.
I kjent stil så velger jeg selvsagt den lengste runden rundt.
Og i kjent stil så går jeg meg bort……..
Merkingen var det ikke noe å si på! I hvert fall ikke der jeg gikk….
Men den flettet seg visst inn i merkingen med tur stier i Andebu (eller mulig det egentlig er skiløype merker…). Så plutselig hadde jeg gått en god del km gal vei og skjønte en stund ikke hvor jeg var før det gikk opp for meg at jeg var i nabokommunen, og veien hjem var kortere enn veien tilbake til bilen. Og selvsagt lå hus nøkkelen i bilen 😛

 
6

Og sta som jeg er, så SKULLE jeg finne runden rundt! Ikke snakk om å gå samme stien tilbake nei! Og med 2% strøm på telefonen var det særdeles lite hjelp å få fra maps for å lokalisere grusveier og vann.

Lakris og jeg kom oss tilbake til der jeg antok vi måtte ha gått feil, fortsatte vårt forsøk på runden selv om det begynte å bli mørkt.

Og nei, det var ikke fullt så fin sti vi fant denne veien… så det ble tråkking i terreng uten sti, i mørket.
Men det gikk fint.
Litt banning, litt irritasjon, litt sånn «er dette en skikkelig synkemyr eller er det fast underlag her?» også kom vi oss jammen helskinnet ut på den gruseveien vi EGENTLIG skulle til og ikke den som gikk ned til Andebu.

8

 

2 timer lengre enn planlagt ble turen, men det ble en veldig fin tur da, og Lakris var veldig sliten og fornøyd i hvert fall 🙂

4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da gjenstår det vel egentlig bare å prøve igjen – for den egentlige runden, den SKAL jeg finne nemlig.

 

Drømmen om livet på landet

Jeg tror det er mange som ser meg som tenker «ah! Hun lever ut drømmen min! Drømmen om livet på landet. Noen høner trippende på tunet, hester i låven, stor plass, fritt og fint, god tid til venner og familie» Vel – den romantiske forestillingen hadde jeg og en gang – og har tidvis enda. Jeg hadde alt tilrettelagt fra jeg var liten. Jeg visste at jeg fikk lov å overta gården omtrent når jeg ba om det, for pappa ønsket å slippe meg til, og selv kom han til tidlig og begynte å bli lei.

Drømmen om livet på landet ja. En romantisk forestilling fremstilt fra hvor egentlig? Hvitt hus, rød låve, grønn gressbakke. Sol, skyfri himmel, klesvaska hengende ute å svaie i en mild bris. Glade barn som løper over tunet og leker, hunden leker med dem, hønene klukker fornøyde og leter etter mark der de tripper rundt. Hesten (alle gårdsjenter med respekt for seg selv har egen hest – gjerne flere – det er en del av drømmen) beiter fredelig i en stor luftegård. Kornet vaier gyldent i vinden…

aaah – det er flott sant?
Reality check! Vi bor i Norge – først av alt. De solskinnsdagene beskrevet over vi har i løpet av året er definitivt verdt alt strevet resten av tiden men.
I skrivende stund har det regnet jevnt og trutt i nesten to måneder – det er vått, det er gjørmete, hunden kommer inn med søle til ørene bare den har vært ute å tisset. Ungene med søle til knærne om de har vært ute å lekt 30 min..
det var nesten umulig å få berget siste slåtten med gress (takk og pris for at jeg har leid bort jorda og slipper bekymre meg nevneverdig for dette). Snart kommer vinteren – snø overalt og myyyye som skal brøytes. Her kjører ikke brøytebilen, så det er bare å vasse seg vei frem til traktoren, krangle med den for å få startet og så bruke noen timer på å brøyte vekk snøen.
Drepte den romantiske drømmen litt nå?

Jeg har siden jeg var liten, og drømte om hvordan livet på gården skulle bli når jeg ble stor, sett for meg et rolig liv. Sammen med en mann med felles interesser som meg skulle gården bygges opp fra korndrift til større drift – helst med dyr. Jeg skulle skape min egen arbeidsplass her slik at jeg alltid kunne være tilgjengelig for ungene. Slippe maset og jaget med fulltidsjobb og tidsklemme – kunne legge opp dagene litt som det passet fra dag til dag.

21686491_1986641834913984_7720475057990368242_n.jpg

Nå – nå har jeg gården, jeg har ungene, jeg studerer så er «hjemmeværende» – men alene om alt.
Det er tungt.
Det er mye.
Jeg er lei.
Tidvis har jeg lyst til å selge og rømme.
Tidvis har jeg lyst til å gi opp.
Så kommer det en solskinnsdag, ungene er blide, livet føles godt – og jeg blir – jeg fortsetter å jage drømmen. For de få solskinnsdagene gir så vanvittig mye.
Jeg er ingen superwoman, men jeg er søren ikke født bak ei låvedør heller.
Jeg klarer å løse det som må løses, får til det meste. Det er mye å nå over, mye vedlikehold, og nei, jeg kommer aldri til å komme rundt på egenhånd. Litt hver dag – prøve å prioritere det viktigste, selvom alt føles viktigst innimellom.
Ofte skulle jeg ønske jeg hadde noen å dele dette med – noen med interesse, noen med «tak i» – og ja, jeg sikter selvsagt til en bedre halvdel (om man skal kalle det det?).
Men jeg vet ikke om jeg orker det heller egentlig……

Det er godt mulig jeg står ved et veiskille i livet. En prosess som begynte samtidig med at jeg ble alene mor og alene gård eier.
Stønad fra nav for å studere, studerer for å kjøpe meg tid (?), usikker på hva fremtiden bringer og hva jeg vil med fremtiden.
Det som er helt sikkert er at penger må inn på konto uansett for å leve – så det å skaffe seg et levebrød en gang der fremme er vesentlig.

Jeg har valgt å begynne med gården.
Sakte men sikkert, uten de største investeringer, bygge opp drift her. Markedsføre produkter direkte fra gården.
Ved siden av studiene.
Jeg håper det er veien å gå for meg.

Og håper du har lyst til å følge meg på veien – eneste jeg garanterer er både nedturer og oppturer 😉

Rally lydighet konkurranse

Årets første konkurranser var i helgen. To dagers konkurranse – innendørs. 

Tidligere har ikke Diva vært spesielt trygg innendørs, og jeg har heller aldri startet to dagers med henne (generelt har hun lite stevneerfaring). Men utholdenheten må jo testes en gang. 

Gleden min var stor da jeg lørdag entrer hallen med en logrende hund! 😊 yes! Et mål nådd bare der. 

Vi måtte vente en god del, så Diva fikk ligge i buret sitt med døren åpen og kikke på alt som foregikk 

  
Endelig var det vår tur til å gå. Banen var trang, men jeg hadde brifet godt og følte jeg husket øvelsene 

 
Banen startet med enkel slalåm. Diva synes kjegler er litt ekkelt og blir laaaav ved kjeglene. Great! Mye skryt fikk hun og kom seg raskt. Mitt fokus mens jeg gikk var *hold marsjfart!* da Diva har en tendens til å raskt sette seg om jeg går for sakte/for korte steg.

Gikk ut av banen med en supergodfølelse, og den stemte! Vi fikk 199 poeng av 200 mulig – kun et trekk for snusing (som jeg ikke fikk med meg) og 2. plass. 

 
   
Dette sikret oss også direkte opprykk til klasse 2. Men siden man trenger 3 førstepremieringer for tittel, og Diva har 1. Første premie fra Horten i fjor, valgte jeg å starte kl1 søndag og. Dessuten har jeg ikke sett så nøye på klasse 2 skiltene 🙈

Senere oppmøte på søndag, og vi måtte parkere et godt stykke unna hallen. Da fikk vi luftet godt før vi gikk inn – praktisk 😉 da vi kom mot inngangsdøren til hallen gikk halen til Diva som en propell! SÅ deilig å se!! Enda en seier – hun hadde en megagod opplevelse fra gårsdagen!

Banen søndag var og utfordrende men morsom. To tempovekslinger også. Dessverre tok jeg en dum avgjørelse og valgte å repetere en øvelse – noe som kostet oss 3 poeng – men men. Vi disket ikke. 196 poeng , 11. Plass (35 startende, 22 med 1. Premiering!) og Diva kan nå smykke seg med RL1 tittel 👏🏻😊

  
Alt i alt en super stevnehelg, og vi er klare for klasse 2 neste gang! 😊
Inger Marie
Film av siste del av lørdagens løp;

Kl1 rally diva

Død blogg?

Neida… Bare litt demotivert til å blogge en periode.
Mye som har skjedd i livet mitt siste månedene, som jeg kommer tilbake til mer eller mindre.

spor i Arendal3

Diva og jeg trener mot nye høyder, og neste helg skal vi starte dobbelt stevne i Rally lydighet.
Hunden går som ei kule hun, det er langt verre med føreren som plasserer seg idiotisk foran skiltene og lager trøbbel for hunden sin, for ikke å nevne utydelige eller manglende kommandoer.
Så hvordan skal jeg trene på dette?
Vel, jeg skal IKKE ta med hunden i hvert fall, men jeg skal gå mange baner de neste dagene og LATE SOM Diva er med meg, gi kommandoer og tegn slik jeg ville gjort om hun var med, så håper jeg at det løser sakene når hun faktisk skal være med igjen 😉

Jeg har og et håp om å starte D-spor i år også – og freestyle, men da kan vi virkelig ikke ligge på latsiden. 😉
Det er moro å trene freestyle/triks, men jeg synes det er et herk å sette alt sammen sammen til et program – så det er utfordringen der.
I spor så er pinneplukk utfordringen, sporet går hunden null stress! 😉
Kan hende vi roter oss med på noen blodsporprøver også.

Vi får se hva fremtiden bringer. 🙂

Lag deg en fin dag! 🙂
Jeg skal straks ut å nyte solstrålene 😉

Inger Marie

Deilige frihet

Frihet til å velge hva vi vil, når vi vil.

I dag.
Sopptur med kakao i sekken.

image

image

image

image

Etter turen hilste vi på endene til naboen. ☺

image

Stelte våre egne kaniner.

image

Og koste med hestene før det var kvelden.
En bra dag på så mange måter.
I morgen er det mandag og ny uke. ☺
Lag deg en super uke! ☺

IM

Stallen snart helt ferdig!

Det går seg mer og mer mot mål.

image

Nå er det kun noen vegger å male hvite, + noen bunnsviller som skal bli brune og en dør igjen.

image

Dette blir altså såååå bra! 😀

Bare få fullt opp med herlige hester og eiere og nå så. 😉

I dag har jeg brukt spikerpistolen. Den er pent sagt, ikke beregnet for mine hender, så armen min kommer vel ikke til å være brukelig på et par dager. 😂

image

Men nå er gulvet på hemsen ferdig spikret (og det var laaaangt enklere enn å bruke hammer altså!)
Og har spikret litt ekstra på en god del av reisverket. ☺

Så før helgen kan jeg vel si at stallen er fullt innflyttbar. 😆

Lag deg en flott kveld.
Her skal det slaktes 10 høns. 😉

IM