Tur på lokale stier

Jeg er veldig glad i å gå tur. Helst reiser jeg på fjellet om jeg ikke går i skogen «min». Det er nesten litt flaut å innrømme at de lokale tur stiene og løypene er særdeles lite brukt fra min side.

2

Det er jo bare å innse. Vi har masse flotte turmuligheter her. Fint terreng er det også.
Så i går ettermiddag – når solen tittet frem etter regnværet på formiddagen, så tenkte jeg at søren heller, det er 2 timer til det begynner å mørkne, alle dyrene har fått dagens stell, og jeg har egentlig ikke lyst å sette meg ned med eksamenslesing. Dermed tok jeg med meg Lakris og vi kjørte opp til parkeringen på Langevann for å gå langevann rundt. En tur jeg ikke har gått annet enn på ski for sikkert mer enn 20 år siden (flaut? jepp!!)

Det er mulig å velge ulike løyper rundt vannet.

Skjermbilde

Mye av turen går på grusvei og gode skogsveier.
I kjent stil så velger jeg selvsagt den lengste runden rundt.
Og i kjent stil så går jeg meg bort……..
Merkingen var det ikke noe å si på! I hvert fall ikke der jeg gikk….
Men den flettet seg visst inn i merkingen med tur stier i Andebu (eller mulig det egentlig er skiløype merker…). Så plutselig hadde jeg gått en god del km gal vei og skjønte en stund ikke hvor jeg var før det gikk opp for meg at jeg var i nabokommunen, og veien hjem var kortere enn veien tilbake til bilen. Og selvsagt lå hus nøkkelen i bilen 😛

 
6

Og sta som jeg er, så SKULLE jeg finne runden rundt! Ikke snakk om å gå samme stien tilbake nei! Og med 2% strøm på telefonen var det særdeles lite hjelp å få fra maps for å lokalisere grusveier og vann.

Lakris og jeg kom oss tilbake til der jeg antok vi måtte ha gått feil, fortsatte vårt forsøk på runden selv om det begynte å bli mørkt.

Og nei, det var ikke fullt så fin sti vi fant denne veien… så det ble tråkking i terreng uten sti, i mørket.
Men det gikk fint.
Litt banning, litt irritasjon, litt sånn «er dette en skikkelig synkemyr eller er det fast underlag her?» også kom vi oss jammen helskinnet ut på den gruseveien vi EGENTLIG skulle til og ikke den som gikk ned til Andebu.

8

 

2 timer lengre enn planlagt ble turen, men det ble en veldig fin tur da, og Lakris var veldig sliten og fornøyd i hvert fall 🙂

4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da gjenstår det vel egentlig bare å prøve igjen – for den egentlige runden, den SKAL jeg finne nemlig.

 

Reklamer

1 uke uten

Nå er det 1 uke siden Holly sovnet inn, og savnet etter henne er her fortsatt.
Selv om det er litt rart – sorgen er ikke så enorm, jeg har nok lenge visst hva som kom til å skje, og underbevisstheten min har forberedt meg på det.
Det som er rarest er at det er så stille. Vi savner faktisk alle de tidligere plagsomme lydene til Holly – hun var en hund som pratet ekstremt mye. Noe valpekjøpere som har valp etter Holly gledelig har fått erfare at går i arv. 😉
wpid-20150323_171743.jpg

Mange har spurt meg hva som egentlig skjedde med Holly – og mange er nok nysgjerrige.
Holly har vært syk siste halve året. Prøver viste ingenting annet enn normale tilstander.
Symptomene har vært veldig diffuse – drikker mer, tisser på seg, litt mer slapp (jeg har tolket det som at hun begynte å bli gammel), litt mer stresset i visse situasjoner.
Hadde en stor undersøkelse på henne for en måneds tid siden, og eneste uvanlige vi fant der var stener i urinblæra. Spesialfôr begynte hun på, men det gjorde lite endring.

wpid-img_20141206_223422.jpg

De siste månende spesielt forandret adferden hennes seg.
Hun begynte å fly på Diva «ut av det blå».
Det kom veldig gradvis – men etterhvert skjedde dette så ofte at jeg hadde vansker for å se at Diva faktisk gjorde noe galt.
De siste ukene måtte jeg skjerme Diva – og av redsel for at ungene skulle stå på feil plass – så holdt jeg hundene adskilt.
Forrige onsdag gikk Holly på Diva gjennom burgitter 6 (!!!) ganger på 4 timer.
Diva gjorde ingenting annet enn å gå forbi.
Sammen med oss var Holly tålmodigheten selv.

wpid-20140907_120952.jpg

Etter en lang samtale med veterinæren, ble diagnosen stor sannsynlighet for hjernesvulst. Vi var og redde for når det skulle tippe for Holly og hun skulle begynne å fly på ungene også (vi voksne ville kommet i neste rekke).
Jeg fikk muligheten til rekvisisjon til MR på veterinærhøgskolen, men dette koster  15 000 kr, og vi valgte å la være etter litt prat for og imot med veterinæren.wpid-img_20141030_173539.jpg

Det værste for meg oppi dette her var at ungene var sterkt knyttet til Holly. Så jeg gruet meg til å fortelle at hun var død.
De visste jeg skulle på «sykehuset» med henne.
Og når jeg kom hjem uten Holly, så fikk de forklaringen at Holly hadde kreft i hodet og døde av sykdommen.
De taklet/takler det utrolig bra!

wpid-img_88335367915609.jpeg

Slik vil vil vi huske Holly. Her for et år siden i Bergen hvor hun ble Best i Rasen på NKK utstilling og BIR veteran. 

Så nå har vi «bare» Diva igjen.
Det er fryktelig rart å ha bare en hund, samtidig er jeg ikke helt klar for en hund nr 2 enda.

Diva nyter det å være enehund, samtidig som jeg tror hun har sørget litt siste uken.
Hun virker mer ovenpå nå, så da går det seg til. 🙂
Hun nyter i hvert fall all oppmerksomheten og alle middagsrestene! 😛

Lag deg en fin dag! 🙂

Inger Marie

Deilig dag i solen.

I dag har vært en fin fin dag.
Formiddagen ble tilbragt i solveggen sammen med hyggelig selskap. Ungene syklet rundt, og koset seg.
Til og med solkremen måtte vi dra ut! 😀

Etter en deilig lunsj i sola trente jeg litt med Diva.

Fokuserer på lineføring/fvf om dagen, men leker oss og litt med tung apporten.

image

Den er tung asså! Og dette er bare 1kg.
Hun skal apportere 2kg.

image
Den nye barnevakta. 😛

Fnis.
Nei.
Ungene lekte også var det veldig gøy helt til det gikk opp for dem at de hadde lukket seg inne. Måtte åpne opp for dem da. 😉

image

Rett og slett en deilig dag.
Vil ha flere slike. 🙂

Inger Marie

D-prøve 11.04 Spor

På lørdag var Diva påmeldt D-prøve i Sarpsborg.

Mest av alt fordi JEG trengte å komme ut å konkurrere igjen.
Hunden kunne nok vært bedre trent osv, men – en debut er en debut.
Hjemme og i kjente omgivelser presterer hun bra, jeg er trygg, og alt går greit.
Men konkurranse er og blir en annen setting.

På en D-prøve spor skal vi gjennom følgende:
Lydighetsdel
300m spor med 3+1 pinne på maks 15 minutter
20x50m felt med 4 gjenstander hvor 2 skal finnes på maks 4 minutter.

Oppmøte var ikke grusomt tidlig, men jeg klarte å forsove meg lell.
Jeg slo opp øynene idèt jeg skulle vært på Bastøferga! IIK!
Heldigvis hadde jeg kalkulert en ferge tidligere enn den jeg måtte senest ta for å rekke oppmøte, så jeg hev meg rundt, kommanderte mannen, og slang meg i bilen (og jeg husket Diva! :P)
Heldigvis hadde jeg pakket klart alt kvelden før.
Jeg rakk AKKURAT 7.30 båten. Når jeg kjørte ombord gikk lemmen ned bak meg. Phuh!!
På båten fikk jeg ringt stevneleder og sagt fra at jeg antagelig ble noen minutter forsinket – heldigvis skulle det gå bra.

FOR EN START PÅ DAGEN!

Da vi kom frem til apellplassen var trekking på startrekkefølge i gang. Jeg rakk å trekke et nummer før jeg satt meg i bilen for å følge på ut til sporet.
Her ble det litt venting, og jeg fikk luftet og vannet Diva. (forkost hadde vi glemt…)
Repeterte også litt plukking av pinner og belønnet for det. (det er jo ikke sååå gøy å plukke pinner må skjønne).
image

Etter ca 1,5 times venting var det vår tur til å gå spor.
Nervøsiteten min steg og steg, men jeg klarte å ta meg såpass sammen å puste dypt ned i magen et par ganger at vi fikk en nydelig sporstart.

Diva markerer første pinne 1 m fra en sti. Men plukker ikke.
Jeg ser rundt etter pinnen, men finner den bare ikke, Diva søker rimelig stort, så jeg får ikke videre hjelp. Etterhvert gjør Diva som hun pleier – driter i pinnen og går videre.
Vinkler pent og markerer på ny pinne. Samme regla.
Jeg finner den ikke, og Diva velger å gå videre.
Nå MÅ vi få med neste pinne + slutten for å få sporet godkjent! IIIK!!
Plutselig kommer Diva inn med en pinne – lykkelig.
Men den var mini-pini liten! Ikke rart jeg ikke klarte å se noen pinner i lyngen i sporet! :O
Vi sporer videre, og plutselig tar hun opp sluttpinnen som ligger gjemt under en grankvist (lure sporlegger…).
Vi brukte 6 min på sporet.
7 poeng – koffesient 31 = 217 poeng.

Så duret vi tilbake til apellbanen, og fikk ikke mer enn gått ut av bilen før vi fikk beskjed om at det var fellesdekk.
Jises! Her skal jeg si det gikk unna!

Bare å få luftet Diva litt og varme opp litt.

Diva ligger NYDELIG i fellesdekk og vi høster en 10 er.
Koffesient på 6 gir oss 60 poeng.

Vi var 4. ekvipasje ut, og lydighetsdelen gikk så som så ellers.

Lineføring: hun henger etter, sklir ut til siden, snuser, får ikke med seg holtene. Men etter springmarsj virker det som hun husker på hva vi gjør, og går plutselig veldig så pent!
5 poeng – koffesient 5 = 25 poeng.

Dekk under marsj.
FILLEFØRER!
Det nytter lite å HVISKE kommandoen til hunden slik at hunden må gjette. Ender med at Diva følger meg halvt krypende, men legger seg på neste kommando.
Dobbeltkommando og 0.
Dette er en øvelse vi har slitt med.

Innkalling:
Joda. Diva sitter og blir. Så jeg må kommandere to ganger (igjen dette med å kommandere bestemt og sikkert da)
6,5 poeng – koffesient 4 = 26 poeng

Apportering.
VAKKERT!
9 poeng – koffesient 4 = 36 poeng (ingen kommentar på poengtrekket)

Fritt hopp over hinder.
Diva hopper pent, men hun hører en lyd i skogen (feltsøk rett nedenfor) og glemmer å sette seg på plass.
9 poeng – koffesient 4 = 36 poeng.

Totalt ble dette 183 poeng på lydighetsdelen.

Etter et par timer til med venting er det klart for feltsøk.
Og nå er egentlig Diva ferdig for dagen synes hun.

Hun løper ut og plukker en gjenstand – og dirkte og pen avlevering.
Sender henne ut på ny, og hun løper ut å «peker» på de 3 andre gjenstandene, men fortsetter å søke for seg selv uti feltet.
Jeg står litt rådvill å kikker på, for om jeg sier noe, kan jeg risikere å ødelegge hele søket hennes.
Hun kommer inn et par ganger uten funn, men jeg sender henne ut på ny.
Hun går villig ut og peker på gjenstandene (der er de, hent de sjæl! 😛 ).
Bakfra får jeg beskjed om at jeg har 1 minutt igjen, men det er lite jeg får gjort.
Må til slutt kalle henne inn.

Det positive her er: hun søkte hele tiden innenfor feltet, og hun gikk villig ut igjen hver gang jeg sendte henne ut.

Vi fikk 7,5 poeng – koffesient 8 = 60 poeng.

Totale poengsummer: 183 lydighet, 277 spesialøvelser = 460 poeng og godkjent prøve. – 60 poeng unna opprykk.  (12 poeng unna i lydigheta, resten i spesialøvelser)

Alt i alt er jeg fornøyd med dagen.

Jeg vet at vi kunne gjort det bedre, men dette var nytt for både Diva og meg, og jeg var ekstremt nervøs.

Når jeg endelig kom hjem, så gikk lufta ut av oss begge to tror jeg, og vi slokna på sofaen. 😛
image

En bra dag, og vi er påmeldt ny konkurranse 26.04 – så håper på bedre resultat da. 🙂