Forrige uke tok jeg og ei venninne turen nordover. Hun skulle levere og hente en hest, og jeg spurte eieren til Lexi pent om jeg kanskje kunne hente Lexi på samme turen, så fikk vi slått to fluer i en smekk. Lexi hadde enda ikke fått løpetid, men vi forventet den veldig snart.
Så da ble det et langt døgn, mange mil på hjul og hester levert og hentet og hund hentet. Eieren til Lexi var jo bare så snill og møtte oss på Steinkjer så vi slapp turen helt opp til Mo i Rana.
Nå har Lexi vært her i over en uke, og jeg må si det er veldig gøy å få hjem eget oppdrett i voksen alder og se utviklingen. Nå skal det sies at valpekjøpere har veldig mye av æren for hvordan hunden har utviklet seg. Det er de som står for treningen, pregingen og sosialiseringen etter valpen reiser herfra.
Lexi minner meg masse om moren sin – Holly. Hun er en litt nettere utgave av sin mor, noe som absolutt ikke er negativt.
Hun er søt og snill – og veldig dalmatiner. Har jo ikke hatt dalmatiner i hus på snart 3 år, så merker jo at det er uvant med en 5 år gammel «valp» i hus. For det er jo ikke til å komme utenom at disse dalmatinerne er valper i hodet hele livet, men det er en firbent bestevenn lagd av lykke over livet også – det er nå helt sikkert.
Foreløpig lar løpetiden fortsatt vente på seg, men jeg håper nå (og det gjør nok eier også) at den kommer hvert øyeblikk.
Jeg er i hvert fall veldig klar for valpekull her igjen nå, og håper at det blir en vellykket paring, drektighet, fødsel og valpetid her. Det er fortsatt så mye som kan skje.
Her er Holly med nyfødte valper. Håper det kommer noen små nurk her igjen om drøye to måneder. 😀
Inger Marie
Livet På Klopp 