Jeg er veldig glad i å gå tur. Helst reiser jeg på fjellet om jeg ikke går i skogen «min». Det er nesten litt flaut å innrømme at de lokale tur stiene og løypene er særdeles lite brukt fra min side.
Det er jo bare å innse. Vi har masse flotte turmuligheter her. Fint terreng er det også.
Så i går ettermiddag – når solen tittet frem etter regnværet på formiddagen, så tenkte jeg at søren heller, det er 2 timer til det begynner å mørkne, alle dyrene har fått dagens stell, og jeg har egentlig ikke lyst å sette meg ned med eksamenslesing. Dermed tok jeg med meg Lakris og vi kjørte opp til parkeringen på Langevann for å gå langevann rundt. En tur jeg ikke har gått annet enn på ski for sikkert mer enn 20 år siden (flaut? jepp!!)
Det er mulig å velge ulike løyper rundt vannet.
Mye av turen går på grusvei og gode skogsveier.
I kjent stil så velger jeg selvsagt den lengste runden rundt.
Og i kjent stil så går jeg meg bort……..
Merkingen var det ikke noe å si på! I hvert fall ikke der jeg gikk….
Men den flettet seg visst inn i merkingen med tur stier i Andebu (eller mulig det egentlig er skiløype merker…). Så plutselig hadde jeg gått en god del km gal vei og skjønte en stund ikke hvor jeg var før det gikk opp for meg at jeg var i nabokommunen, og veien hjem var kortere enn veien tilbake til bilen. Og selvsagt lå hus nøkkelen i bilen 😛
Og sta som jeg er, så SKULLE jeg finne runden rundt! Ikke snakk om å gå samme stien tilbake nei! Og med 2% strøm på telefonen var det særdeles lite hjelp å få fra maps for å lokalisere grusveier og vann.
Lakris og jeg kom oss tilbake til der jeg antok vi måtte ha gått feil, fortsatte vårt forsøk på runden selv om det begynte å bli mørkt.
Og nei, det var ikke fullt så fin sti vi fant denne veien… så det ble tråkking i terreng uten sti, i mørket.
Men det gikk fint.
Litt banning, litt irritasjon, litt sånn «er dette en skikkelig synkemyr eller er det fast underlag her?» også kom vi oss jammen helskinnet ut på den gruseveien vi EGENTLIG skulle til og ikke den som gikk ned til Andebu.
2 timer lengre enn planlagt ble turen, men det ble en veldig fin tur da, og Lakris var veldig sliten og fornøyd i hvert fall 🙂
Så da gjenstår det vel egentlig bare å prøve igjen – for den egentlige runden, den SKAL jeg finne nemlig.
Livet På Klopp 