1 uke uten

Nå er det 1 uke siden Holly sovnet inn, og savnet etter henne er her fortsatt.
Selv om det er litt rart – sorgen er ikke så enorm, jeg har nok lenge visst hva som kom til å skje, og underbevisstheten min har forberedt meg på det.
Det som er rarest er at det er så stille. Vi savner faktisk alle de tidligere plagsomme lydene til Holly – hun var en hund som pratet ekstremt mye. Noe valpekjøpere som har valp etter Holly gledelig har fått erfare at går i arv. 😉
wpid-20150323_171743.jpg

Mange har spurt meg hva som egentlig skjedde med Holly – og mange er nok nysgjerrige.
Holly har vært syk siste halve året. Prøver viste ingenting annet enn normale tilstander.
Symptomene har vært veldig diffuse – drikker mer, tisser på seg, litt mer slapp (jeg har tolket det som at hun begynte å bli gammel), litt mer stresset i visse situasjoner.
Hadde en stor undersøkelse på henne for en måneds tid siden, og eneste uvanlige vi fant der var stener i urinblæra. Spesialfôr begynte hun på, men det gjorde lite endring.

wpid-img_20141206_223422.jpg

De siste månende spesielt forandret adferden hennes seg.
Hun begynte å fly på Diva «ut av det blå».
Det kom veldig gradvis – men etterhvert skjedde dette så ofte at jeg hadde vansker for å se at Diva faktisk gjorde noe galt.
De siste ukene måtte jeg skjerme Diva – og av redsel for at ungene skulle stå på feil plass – så holdt jeg hundene adskilt.
Forrige onsdag gikk Holly på Diva gjennom burgitter 6 (!!!) ganger på 4 timer.
Diva gjorde ingenting annet enn å gå forbi.
Sammen med oss var Holly tålmodigheten selv.

wpid-20140907_120952.jpg

Etter en lang samtale med veterinæren, ble diagnosen stor sannsynlighet for hjernesvulst. Vi var og redde for når det skulle tippe for Holly og hun skulle begynne å fly på ungene også (vi voksne ville kommet i neste rekke).
Jeg fikk muligheten til rekvisisjon til MR på veterinærhøgskolen, men dette koster  15 000 kr, og vi valgte å la være etter litt prat for og imot med veterinæren.wpid-img_20141030_173539.jpg

Det værste for meg oppi dette her var at ungene var sterkt knyttet til Holly. Så jeg gruet meg til å fortelle at hun var død.
De visste jeg skulle på «sykehuset» med henne.
Og når jeg kom hjem uten Holly, så fikk de forklaringen at Holly hadde kreft i hodet og døde av sykdommen.
De taklet/takler det utrolig bra!

wpid-img_88335367915609.jpeg

Slik vil vil vi huske Holly. Her for et år siden i Bergen hvor hun ble Best i Rasen på NKK utstilling og BIR veteran. 

Så nå har vi «bare» Diva igjen.
Det er fryktelig rart å ha bare en hund, samtidig er jeg ikke helt klar for en hund nr 2 enda.

Diva nyter det å være enehund, samtidig som jeg tror hun har sørget litt siste uken.
Hun virker mer ovenpå nå, så da går det seg til. 🙂
Hun nyter i hvert fall all oppmerksomheten og alle middagsrestene! 😛

Lag deg en fin dag! 🙂

Inger Marie

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s